Å flytte til byen: Ola Jostein Jørgensen

BYEN er tema for neste nummer, og i den anledning spør vi forfattere om å ta oss med tilbake til den dagen/tiden de flyttet til byen. Ola Jostein Jørgensen husker ikke om det var bra eller ensomt.

Oslo, 1997: Det er mest brune møbler på studenthybelen. Gardinene er oransje. Halvliteren koster 32 kroner på Paragrafen. Køen for å hente ut studielånet (36 000 kroner?) er ca. én time lang. Jeg bruker opp halvparten av pengene på en drøy uke. Plater, bøker og øl. Resten av semesteret spiser jeg ris og nudler. På kollokviegruppa er det en eldre kar som sier at det er helt normalt å ta seg en pils eller tre før forelesning. Han lukter svette og er glad i bøker av Michael Crichton. De andre fra gruppa har jeg glemt. En stund synes jeg at jeg har skjønt noe av Kant og Hume og diskuterer dem ofte på vorspiel. Jeg er forelsket i noen som ikke er forelsket i meg. Jeg går på Bjerke bibliotek og låner bøker som ikke har noe med pensum å gjøre. I et par uker ligger jeg inne på rommet og leser romaner, røyker sigaretter og snakker ikke med noen. Jeg husker ikke lenger om det var ensomt eller bra.

ola

Ola Jostein Jørgensen (født 11. oktober 1977) debuterte med romanen Klassikeren i 2011. I 2014 kom han med novellesamlingen Ingen drømmer om Oslo. Han driver Det stille forlaget sammen med Stian Johansen. Jørgensen hadde et dikt på trykk i Kamilla & eksplosjonen.

 

&