Lars Christian Olsen

Da Lars Christian Olsen var 14 år gammel drømte han om å herje kristenradio i USA med bandet Luvrs by Crist. Nå er han aktuell med Tôg, som slipper albumet «Feiring» 31. januar.  Jeg spurte ham om gamle skolestiler, temaer i sangtekster, og ikke minst hvor han henter inspirasjonen fra.

TE: Hvilken sjanger pleide du å gå for når du skrev skolestiler?

LCO: Det var stort sett noveller. Tror ikke jeg hadde modenheten som krevdes for å forstå hvor mye en kort tekst kunne romme på den tiden. Vet ikke helt om jeg forstår det nå heller…

TE: Hva pleide tekstene dine å handle om?

LCO: Muligens noe spenningsrelatert, men husker ikke helt. Som ensom barneskoleelev bygde jeg meg opp et spenningsunivers hvor jeg var actionhelt, så da var det nok noe i den gata. Romantiske historier forekom nok også, jeg hadde jo akkurat oppdaget jenter!

TE: Hvilken karakter fikk du?

LCO: På ungdomsskolen fikk jeg 5 og 6. På videregående sank karakterene mine til 3 og 4, uten at jeg fikk noe konstruktiv kritikk på hvordan jeg kunne gjøre det bedre. Jeg var nok litt uinspirert, så da ble det en ond sirkel. Likevel begynte jeg å lese mye i skolebiblioteket på den tiden, så det veide kanskje opp.

TE: Hva handler sangtekstene på det kommende albumet om?

LCO: Det er forskjellige temaer. Et tema som går igjen, er dilemmaet om hva man skal bruke livet sitt på. I tillegg er det krydret med en følelse av å ikke forstå seg helt på omverdenen, skjønnhet og lidelse. Også har jeg skrevet historier som jeg syntes var verdt å fortelle fra et populærkulturelt ståsted – jeg spiller tross alt pop-musikk. En kompis av meg ble dumpet for et par år tilbake. Det er som kjent svært vanlig å skrive låter om å bli dumpet. Derfor, og av andre grunner, ville jeg skrive en sang som handlet om å dumpe, som var inspirert av noen annens lidelse. Den heter «Milevis ifra deg».

Jeg har også skrevet en låt om en stygg skilsmisse, og i tillegg delt mitt vitnesbyrd om hvorfor jeg fremdeles er en kristen og har et forhold til Gud, inn i en ambient sak som kommer mot slutten av albumet. Så gjenstår det å se om noen greier å relatere seg til dette. Hvis ikke har jeg nok feilet miserabelt og kan gå over til noe mer A4, som for eksempel vaskebyrå. Jeg naver ikke av den grunn, slik som andre mislykkede poeter/poteter. Hehe.

TE: Er du inspirert av noen forfattere?

LCO: Ja. Jeg har lest en del norske og internasjonale klassikere, og leser daglig i Bibelen. Det har bidratt til at jeg har fått flere metaforer å spille på, tror jeg. Men lyrisk, når jeg skriver tekster, er det underbevisstheten som tar inn noe av det jeg har lest i bøker, såvel som strofer fra sanger jeg synger på. Når det er sagt, liker jeg veldig godt Candi Statons sangtekster. Hun har noen gripende soul/discolåter om hvordan det er å hele tiden ende opp med kjipe menn som slår og behandler en dårlig. Ikke at jeg kjenner meg så godt igjen, men det griper meg og minner meg på mennesker jeg har møtt som lider under lignende kår.

Tittelen «Når me våkne opp imårå» er løst inspirert av Candi Staton låten «When you wake up tomorrow», selv om den ikke er inspirert av hennes lidelse over menn som alltid forlater henne.

TE: Kan du dele det dårligste verset du noensinne har skrevet?

LCO: Jeg har gått et par runder før jeg endelig har bestemt meg for å dele dette, og merker jeg blir flau av tanken på at noen skal lese dette. Jeg var 14 år og skrev min første sangtekst og hadde laget meg et univers løst inspirert av DC Talk som var den store kristenpopgruppen på den tiden. De var attpåtil et boyband(!!) med rapper(!!!). Jeg så for meg et platecover hvor Jesus malte et bandbilde. I dette maleriet var de jeg hadde lyst til å starte band med på den tiden, sammen med meg. Bandet skulle hete Luvrs by Christ, med en selvtitulert hitlåt som skulle herje kristenradio i USA i flere år fremover(i hodet mitt i hvert fall).

Can you feel it
Can you dig it
…..tonight
Lovers by Christ

Glad det ikke så dagens lys.

TE: Og det beste?

LCO: Kan dele en tekst fra den nye platen.

Det e som om me såvidt har begynt
At me fremdeles famle i blinde
Det føles som om me e aleina
Det kjennes som om ingen ser oss

Tankene ligge brakk
I dagenes lange økter
Når på andre siå av verden
E andre tanker og andre minner

Ligge langflat
LÃ¥st te gresset
Me får aldri fanga nå
Tanker rase
Inni håvet
Kor e me fem år fra nå?

Men når trådene blir skjært over
NÃ¥r livslinjene tar slutt
Alt det me ikkje tar med oss
Alt ska brenna bort

Me snike oss rundt i parker
På nordsiå av byen
De ser på kossen me danse
De lure på ka som blir av oss

Ligge langflat
LÃ¥st te gresset
Me får aldri fanga nå
Tanker rase
Gjennom håvet
Kor e me fem år fra nå?

 

&